Min Forskning

Fenomenologisk pedagogikk

Vil du vite mer om fenomenologi? 

Dersom du er interessert i å vite mer om hermeneutisk fenomenologi bør du gå til Max van Manens websidehttp://www.phenomenologyonline.com. Denne kilden presenterer forskningsmetodene reduksjon, epoché og filologiske kilder i nødvendig kompleksitet, og gir deg tilgang til en rekke fenomenologiske forfattere, filosofer og tekster. Han anbefaler også tidsskrift som publiserer fenomenologiske tekster som har sitt utgangspunkt i hermeneutisk fenomenologisk metode og metodologi. Jeg er redaktør for et av disse tidsskriftene: Phenomenology of Practice som er et open access-tidsskrift på nivå 1. Dersom du trenger hjelp til å lære hermeneutisk fenomenologisk skriving og forskning kan du ta kontakt med Cathy Adams cadams@ualberta.ca eller Michael van Manenmichaelv@ualberta.ca, begge University of Alberta, Canada, som tilbyr kurs annethvert år.  Du kan også ta kontakt med meg som i tillegg til master- og doktorgradsveiledning også regelmessig tilbyr kurs i fenomenologiske skriving og forskning.    

Historie 
Hermeneutisk fenomenologi, eller ´phenomenology of practice’ (van Manen 2014) har historisk tilknytning til Utrechtskolen, og er en metodisk / metodologisk tilnærming til pedagogikk som hovedsakelig praktiseres av forskere innenfor forskningsdisipliner som pedagogikk, psykologi, sykepleievitenskap, medisin og andre menneske – og praksisorienterte fag. Utrechtskolens fenomenologer ´utøvet’ hermeneutisk fenomenologi i sin forskning og praksis fra 1950-80tallet innenfor en mengde fagdisipliner som for eksempel psykiatri, psykologi, jus, arkitektur og pedagogikk, og skrev fagtekster som i dag fortsatt er både aktuelle og mye lest. Noen av disse klassiske tekstene kan du finne i tidsskriftet Pedagogy + Phenomenology som ble publisert mellom 1983 og 1992:http://www.phenomenologyonline.com/sources/0-journals/0-phenomenology-pedagogy/

Praksisorientert fenomenologi i dag
Max van Manen som var redaktør for Pedagogy + Phenomenology og har utviklet Utrechtskolemetodologien fra en forsknings- og skrivepraksis til en fenomenologisk metode bygget på reduksjon og epoché (med fundament i Husserl, Heidegger, Merleau-Ponty) og det som kanskje aller tydeligst karakteriserer ´phenomenology of practice’: den filologisk-estetiske skrivemåten (se for eksempel van Manen 1997a, 1997b, 2014). ´Phenomenology of practice’ er altså en forsknings- og skrivepraksis som karakteriseres av den tradisjonelle fenomenologiske forskningsmetoden reduksjon og epoché, men som i tillegg praktiserer en skrivestil i skjæringspunktet mellom vitenskap og skjønnlitteratur som forskningsmetoden forutsetter. Denne skrivestilen vever sammen metode og substans i tekster som på sitt beste taler til det kognitive og ikke-kognitive og har etisk-estetiske kvaliteter.     

Hermeneutisk fenomenologi er vanligvis praktisert av ikke-filosofer, men fordi betegnelsen hermeneutisk fenomenologi i økende grad har blitt tatt i bruk av ulike fenomenologiske retninger og det dermed er blitt uklart hva retningen egentlig står for, valgte van Manen å endre navnet på den fenomenologiske skolen som har utgangspunkt i Utrechtskolen fra hermeneutisk fenomenologi til %91phenomenology of practice’, på norsk praksisorientert fenomenologi.   


Kilder og tekster 
Hvis du er interessert i å lære å tenke fenomenologisk og praktisere fenomenologisk skriving og forskning vil du behøve å lese og skrive mye selv. Du vil i tillegg antakelig også trenge å lære fenomenologi enten gjennom veiledning eller kurs, i direkte samarbeid med en fenomenolog.  Men det er uansett viktig at du leser og skriver selv. Jeg vil derfor anbefale noen tekster som er egnet til å få innsikt i hva praksisorientert fenomenologi er og hvordan den praktiseres tekstuelt og forskningsmessig. Under er forslag til metodelitteratur, klassiske og nyere fenomenologiske tekster som er verd å lese. Listen er i prioritert (ikke alfabetisk) rekkefølge og starter med metodelitteratur, deretter klassisk og tilslutt nyere fenomenologisk forskningslitteratur.  Mange av de klassiske tekstene finnes i fulltekst på van Manens webside http://www.phenomenologionline.com . Om du har problemer med å finne noen av tekstene der er det mulig jeg kan hjelpe. 

Metode

Van Manen, M. (2014). Phenomenology of Practice. California: Left Coast Press.   

Van Manen, M. (1997). From meaning to method. Qualitative Health Research: An International, Interdisciplinary Journal.   Sage Periodicals Press. Vol. 7, No. 3, pp. 345-369.

Van Manen, M. (1999) The pathic nature of inquiry and nursing. Madjar, Irena and Walton, Jo (Eds). Nursing and the Experience of Illness: Phenomenology in Practice. London: Routledge. pp. 17-35.

Merleau-Ponty, M. (1945). Phenomenology of Perception

Sokolowski, R. (2000). Introduction to Phenomenology.

Ihde, D. (19  ). Experimentell Phenomenology

Saevi, T. (2005). Seeing Disability Pedagogically. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen. [særlig kap. 4] 

Saevi, T. (2014). Saevi, Tone. 2014. “Phenomenology in Educational Research.” Meyer, Luanna (Ed.). Oxford Bibliographies in Education.. New York: Oxford University Press.

Saevi, T. (2013). Between Being and Knowing. Addressing the fundamental hesitation in hermeneutic phenomenological writing. Indo-Pacific Journal of Phenomenology 13/2013 (1), 1-11.   


Klassiske

Langeveld, M. (19  ). The stillness of the secret place.

Van den Berg, The sickbed

Van den Berg The changing nature of man

Linschoten, J. The hotel room

Bollnow, O.F. (2012). Space

Bollnow, O. F. (19  ) The pedaogical atmosphere 

Nyere 

Van Manen, M. (2012). Technics of touch in the neonatal intensive care. Medical Humanities, 38(2), 91-96. doi:10.1136/medhum-2012-010204

Van Manen, M. (2012). Ethical responsivity and pediatric parental pedagogy. Phenomenology & Practice, 6(1), 5-17. Retrieved from http://www.phandpr.org/index.php/pandp/article/view/100

!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *